Min verden av is og roser

Vidundermannen og jeg er på ferie i Tallinn igjen. Vi var jo her for et år siden, men følte oss ikke helt ferdigsett, så vi dro tilbake en gang til. I år som i fjor legger jeg merke til at lokalbefolkningen spankulerer rundt på abnormt høye og tynne hæler. Det er litt av et kunststykke i en by som har så mye vindskjev brostein at det er litt vanskelig å holde seg på beina i joggesko… I år har vi vært innom opptil flere skobutikker og sett på torturredskapene. I tillegg har jeg handlet klær. Det jeg synes var veldig rart med hver eneste bukse jeg prøvde var at de alltid var så lange i beina i forhold til størrelsen. Jeg er ikke akkurat kort, men alle buksene var minst 15 cm for lange i beina. Til slutt kom jeg på hvorfor: Det er mye lettere å legge opp bukser enn å gjøre noe med bukser som er for korte. I et land hvor majoriteten av kvinnene ser ut til å ha “gange i stilletthæler” som valgfag på skolen må buksene rett og slett vært så lange for å ikke se ut som høyvannsbukser. For å forevige noe av det vi har sett har vi tatt bilder. Bare se her:

Nå skal det sies at disse skoene ikke gir et korrekt inntrykk av hvor tynne hælene her borte er, men dette er simpelthen noen av de råeste skoene jeg noensinne har sett. Går det an å ha mere fetishpregede sko i en vanlig butikk? Skoen går helt opp til kneet og har korsettsnøring hele veien opp. Stilig som fy!

Til alt hell har vi også funnet dagligvarebutikker her. Jeg elsker å gå i helt vanlige butikker når jeg er ute og reiser for å se hvor forskjellig det er fra vår lokale bunnpris. Her fant vi underholdende sjokolade. Vanlig melkesjokolade illustrert av en søt kattunge og hvit sjokolade: En med blåbær og sprø ris og en med jordbær og kjeksebiter. Vi har prøvesmakt og de var gode alle tre, om enn litt sære i smaken.

No coward soul is mine,
No trembler in the worlds storm-troubled sphere:
I see Heavens glories shine,
And faith shines equal, arming me from fear.

O God within my breast.
Almighty, ever-present Deity!
Life — that in me has rest,
As I — Undying Life — have power in Thee!

Vain are the thousand creeds
That move mens hearts: unutterably vain;
Worthless as withered weeds,
Or idlest froth amid the boundless main,

To waken doubt in one
Holding so fast by Thine infinity;
So surely anchored on
The steadfast Rock of immortality.

With wide-embracing love
Thy Spirit animates eternal years,
Pervades and broods above,
Changes, sustains, dissolves, creates, and rears.

Though earth and man were gone,
And suns and universes ceased to be,
And Thou wert left alone,
Every existence would exist in Thee.

There is not room for Death,
Nor atom that his might could render void:
Thou — Thou art Being and Breath,
And what Thou art may never be destroyed.

Emily Brontës siste dikt før hun døde av tæring i 1848.

Innbying

- Tarjei Vesaas-

Vil du gje meg handa ved månens skin,
lauv du er -
Under open himmel. Over open avgrunn.

Som lauv
er du og eg.
Fort skjelvande,
og fort borte.
Kom -

…på dagen altså.

Jeg hadde time til optiker i dag morges. En helt normal linsekontroll hvor jeg nevnte at jeg hadde hatt lit problemer med linsene mine de siste månedene. Jeg holdt for øyne og leste bokstaver, hun lyste inn i øynene, studerte og vrengte øyelokkene mine. Da kom dommen relativt raskt: Proteinbelegg på innsiden av øyelokkene og jeg fikk kun dra hjem med linser på fordi jeg er nesten ubrukelig uten. Jeg måtte love å skifte til briller i det øyeblikket jeg kom hjem. Jeg har linsekarantene i to uker før neste kontroll, men må sannsynligvis bruke briller mesteparten av det neste året… Jeg som ikke liker å bruke briller. Takk:)

Nå ja, jeg tok nyhetene med fatning og fikk unnagjort en del andre butikker når jeg først hadde tid for meg selv nede i sentrum. Etter jeg hadde hoppet på lille røde Frida og stoppet foran et fotgjengerfelt begynte bilen foran meg å rygge. Rygget på meg faktisk siden det ikke er revers på scootre og 100 kilo sykkel er tungt å få i gang når man bare dytter med beina. Resultatet: ublidt møte med varebil og Frida har en defekt fremskjerm. Jeg må se om jeg får reparert den med gaffa i morgen tidlig for jeg er nødt til å bruke den da. Jeg begynner på jobb 7.30 og er nødt til å komme meg hjem raskt for å rekke barnehagen. Gøy med småbarn av og til.

I det minste ser det lyst ut for de neste fire årene. Jeg har lenge håpet intenst på fortsatt rød-grønn regjering og det ser det jo sannelig ut til å bli. Som alltid ser vi valgsendingene fra NRK. Ikke bare fordi at TV2 ikke er redelige i slike saker, men fordi NRK har Geir Heljesen. For siste gang desverre. Jeg foreslår at man henter ham fram hvert annet år slik at han kan gjøre tallene levende. Men om det ikke er mulig vil jeg bare si “Vel blåst”. En imponerende karriere som det står respekt av. Jeg har aldri hørt noen med et slikt talent til å snakke om knusktørre opplysninger.

På tide å stemme. Jeg vil som alltid oppfordre til å stemme på noe i en rød nyanse!

Å stemme er en borgerplikt sies det, men innbefatter ikke den plikten at man også vet hva man stemmer på og kan stå inne for det partiets politikk?

Det regnet *litt* her i kveld. Og utenfor balkongen og soveromsvinduet åpenbarte det seg en dobbeltregnbue. Det var relativt pent, men veldig vanskelig å ta bilde av…

Jeg finner fortsatt ideen om aktiv dødshjelp forkastlig og vil derfor dele dette:

Aksjon livshjelps underskriftskampanje.

No Second Troy

WHY should I blame her that she filled my days
With misery, or that she would of late
Have taught to ignorant men most violent ways,
Or hurled the little streets upon the great,
Had they but courage equal to desire?
What could have made her peaceful with a mind
That nobleness made simple as a fire,
With beauty like a tightened bow, a kind
That is not natural in an age like this,
Being high and solitary and most stern?
Why, what could she have done being what she is?
Was there another Troy for her to burn?

W.B. Yeats (1865–1939). Responsibilities and Other Poems. (1916)

Inspirert av Ellens innlegg teller jeg også hvilke bøker jeg har lest. Litt frustrerende at så mange står på lista over ting som skal leses, men som jeg ikke har kommet til ennå. En dag skal jeg ha lest dem!

1. Pride and Prejudice – Jane Austen
2. The Lord of the Rings – JRR Tolkien
3. Jane Eyre – Charlotte Bronte
4. Harry Potter series – JK Rowling
5. To Kill a Mockingbird – Harper Lee
6. The Bible
7. Wuthering Heights – Emily Bronte (Det er tross alt min favorittbok.)
8. Nineteen Eighty Four – George Orwell
9. His Dark Materials – Philip Pullman
10. Great Expectations – Charles Dickens
11. Little Women – Louisa M Alcott
12. Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy
13. Catch 22 – Joseph Heller (Denne ligger klar og venter på tid faktisk.)
14. Complete Works of Shakespeare (Har ikke lest alle, bare omtrent havlparten.)
15. Rebecca – Daphne Du Maurier
16. The Hobbit – JRR Tolkien
17. Birdsong – Sebastian Faulk
18. Catcher in the Rye – JD Salinger
19. The Time Traveler’s Wife – Audrey Niffenegger
20. Middlemarch – George Eliot
21. Gone With The Wind – Margaret Mitchell
22. The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald
23. Bleak House – Charles Dickens
24. War and Peace – Leo Tolstoy (Også en som står på en kort liste.)
25. The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
26. Brideshead Revisited – Evelyn Waugh
27. Crime and Punishment – Fyodor Dostoyevsky
28. Grapes of Wrath – John Steinbeck
29. Alice in Wonderland – Lewis Carroll
30. The Wind in the Willows – Kenneth Grahame
31. Anna Karenina – Leo Tolstoy
32. David Copperfield – Charles Dickens
33. Chronicles of Narnia – CS Lewis
34. Emma-Jane Austen
35. Persuasion – Jane Austen
36. The Lion, The Witch and The Wardrobe – CS Lewis
37. The Kite Runner – Khaled Hossein
38. Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Bernieres
39. Memoirs of a Geisha – Arthur Golden
40. Winnie the Pooh – AA Milne
41. Animal Farm – George Orwell
42. The Da Vinci Code – Dan Brown (Led meg gjennom den.)
43. One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez
44. A Prayer for Owen Meaney – John Irving
45. The Woman in White – Wilkie Collins
46. Anne of Green Gables – LM Montgomery
47. Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy
48. The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood
49. Lord of the Flies – William Golding
50. Atonement – Ian McEwan
51. Life of Pi – Yann Martel
52. Dune – Frank Herbert
53. Cold Comfort Farm
54. Sense and Sensibility – Jane Austen
55. A Suitable Boy – Vikram Seth
56. The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zafon
57. A Tale Of Two Cities – Charles Dickens
58. Brave New World – Aldous Huxley
59. The Curious Incident of the Dog in the Night – Mark Haddon
60. Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez
61. Of Mice and Men – John Steinbeck
62. Lolita – Vladimir Nabokov
63. The Secret History – Donna Tartt
64. The Lovely Bones – Alice Sebold
65. Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas
66. On The Road – Jack Kerouac
67. Jude the Obscure – Thomas Hardy
68. Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding
69. Midnight’s Children – Salman Rushdie
70. Moby Dick – Herman Melville
71. Oliver Twist – Charles Dickens
72. Dracula – Bram Stoker
73. The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett
74. Notes From A Small Island – Bill Bryson
75. Ulysses – James Joyce
76. The Inferno – Dante (Siden Inferno bare er en av tre deler i Den guddommelige komedie og vi er omtrent ferdige med den delen krysser jeg av for ja. Resten av boksen leses senere.)
77. Swallows and Amazons – Arthur Ransome
78. Germinal – Emile Zola
79. Vanity Fair – William Makepeace Thackeray
80. Possession – AS Byatt
81. A Christmas Carol – Charles Dickens
82. Cloud Atlas – David Mitchell
83. The Color Purple – Alice Walker
84. The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
85. Madame Bovary – Gustave Flaubert
86. A Fine Balance – Rohinton Mistry
87. Charlotte’s Web – EB White
88. The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom
89. Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle
90. The Faraway Tree Collection – Enid Blyton
91. Heart of Darkness – Joseph Conrad
92. The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery
93. The Wasp Factory – Iain Banks
94. Watership Down – Richard Adams
95. A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole
96. A Town Like Alice – Nevil Shute
97. The Three Musketeers – Alexandre Dumas ()
98. Hamlet – William Shakespeare ()
99. Charlie and the Chocolate Factory – Roald Dahl
100. Les Miserables – Victor Hugo

Bare 17? Må begynne å legge meg tidligere så jeg får tid til å lese mere!

VG kan melde om at Siv Jensen allerede FØR valget bekrefter at partiet ikke har tenkt å gjennomføre en sak som står i prinsipprogrammet og som ble vedtatt senest på landsmøtet i mai. Selv om det er bemerkelsesverdig ærlig av en politiker, hindrer det fortsatt ikke at partiet viser sitt råtne moralske ståsted. FrP gikk som kjent inn for å avkriminalisere drap i enkelte tilfeller ved å gå inn for å innføre aktiv dødshjelp. Åpenbart har partiledelsen merket at dette ikke hadde støtte hos “folk flest” og sier derfor nå at dette ikke vil bli tillatt kommende stortingsperiode. Den evig sjokkerte partilederen uttalte nemig i dag:

La meg gjøre det helt klart: Dette er et prinsippvedtak Fremskrittspartiet har fattet, men jeg og Fremskritspartiet kommer ikke til å foreta oss noe hva gjelder aktiv dødshjelp de neste fire årene.

Ingenting er i realiteten endret. Partiet er fortsatt for aktiv dødshjelp og når man i tillegg vet at partiet er tilhenger av å innføre tidlig ultralyd til alle gravide, primært for å avdekke eventuelle misdannelser hos fosteret slik det ble gjort i Danmark, viser dette en total mangel på respekt for menneskeverdet. Da tidlig ultralyd og blodprøve ble innført i Danmark sank antallet fødte med misdannelser av forskjellig slag drastisk. Antallet fødte med f.eks Downs syndrom og ryggmargsbrokk har også i Norge sunket, men man kan ikke unngå å samtid nevne at mange som blir født med disse syndromene hadde kunnet levet rike og fullverdige liv. Hvorfor er disse mindre verdt enn andre?

Nei, denne brannskukkingsmanøveren fra de mørkeblå er ingenting annet enn en hul gest, ment for ikke å tråkke verdikonservative på tærne. Man trenger derimot ikke å være et geni for å se at partiets moral fortsatt er like forkastelig denne uken som den var før helgen.

La meg anbefale et besøk hos Menneskeverd.

Da har jeg vært på min første allsang-klassisk konsert. Dvs, jeg sang i koret og hadde ikke noe valg om publikum skulle få synge med eller ikke. Årets store klassiske konsert er Händels Messias. Sikkert ingen tilfeldighet siden Händel jubilerer i år. Det er 250 år siden hans død.

Etter tre øvelser før sommerferien hadde vi fem timers øvelse på lørdag og nye fem timer mandag før vi trådde til med en ekstremt forkortet generalprøve i går ettermiddag. Prøven var forøvrig ikke det eneste som var forkortet. Det var verket også. I sin helhet tar det ca. tre timer å fremføre Messias. Vi skulle synge en versjon på ca. 90 minutter. Og sannelig var det gøy. Første konsert i går gikk for full Dom. 1500 tilhørere. Folk satt nesten på prekestolen. Solistene var bunnsolide, orkesteret besto av Trondheimsolistene så de var naturlig nok strålende og koret (sammensatt kor fra domkirkens kor og et par andre samt deler av Moskvapatriarkatets mannskor) var voldsomt motivert. Da man rullet ut glansnummeret (hallelujasatsen) reiste hele kirken seg. Det er et sjelden syn, iallfall i Norge. Siste tone hadde såvidt rukket å dø ut før applausen runget etter siste sats. Selv Adresseavisen var tilstede og hadde bare lovord å komme med. Dessverre ligger ikke kritikken på nettet.

I dag hadde vi også konsert, men i dag var det mulighet for de av publikum som også ville synge å ta med noter og være med på fem av satsene. Jag var veldig skeptisk på forhånd, men det fungerte faktisk overraskede bra. De fleste så ut til å være korsangere som kom med egne noter. I kveld fikk vi faktisk spontan applaus etter vi var ferdige med Halleluja. Folk setter åpenbart pris på å høre kjente toner. Etter konserten dro vi liksågodt i gang ett ekstranummer. Halleluja selvfølgelig. Det også til applaus. Alt i alt, et strålende korprosjekt som jeg håper å gjenta om ikke for mange år. Og før den tid synger jeg gjerne Judas Maccabaeus av samme komponist en gang til.

I denne artikkelen i Dagbladet får dronningen refs fra Den Internasjonale Raoul Wallenberg-stiftelsen for å ha hyllet Knut Hamsun. Dette er jo en diskusjon som har pågått i flere måneder nå, og jeg er kraftig lei! For å sitere dronningen, det må jo være mulig å ha to tanker i hodet på en gang!

Hamsun er en av Norges fremste forfattere gjennom alle tider på samme måte som Gustav Vigeland var en av de fremste kunstnerne Norge har sett. Hvorfor er det ingen som kritiserer Oslo kommune for å ha et gigantisk minnesmerke stående for denne kunstneren? Hvorfor får får han lov å ha statuer stående i Norges nasjonalhelligdom? Hans kunst kan se ut til å være påvirket av datidens facistiske menneskeideal. Hvorfor er det ingen som kritiserer at Kiplings bøker fortsatt trykkes og leses? Mannen var jo en ravende rasist. Wagnerfamilien? Hva skal man si om dem? Ingen krever at dagens musikere og andre kunstnere som tar narkotika eller banker sine kjærester må boikottes og forhindres fra å noensinne gjøre noe produktivt igjen.

Mannen skrev bøker som er kjent over hele verden, ble gitt Nobelprisen i litteratur og hylles av andre forfattere som Ernest Hemmingway, Isaac Bashevis Singer og Sigurd Hoel. Norges ambivalente forhold til sin store forfatter har heller ikke gått upåaktet hen i utlandet. Flere turister har i sommer spurt meg om hvorfor det er slik. Hvorfor store deler av Norges befolkning vil begrave hans litterære geni. De samtalene utvikler seg alltid til noe interessant og givende for min del.

Nei, la oss fordømme Hamsuns politiske syn og samtidig dra hans litterære brillians fram i lyset. Tenke to tanker på en gang!

Her hjemme ser vi få, om noen tv-serier på tv. Vi ser dem gjerne flere år etterpå og da på dvd. Da vi tidligere i år hadde sett det som finnes av Star Trek begynte vi på Battlestar Galactica (BG). Jeg var i begynnelsen veldig skeptisk til serien siden det lille jeg hadde sett på tv virket relativt komplisert. The Guardian hadde sogar gitt serien tittelen “2000-tallets mest intelligente serie”. Da kunne jeg bare ikke motstå. Serien skulle sees om jeg så skulle kjede meg gjennom 5 sesonger. Jeg har overhodet ikke kjedet meg. Det som virket forvirrende viste seg å være seriens store fortrinn, nemlig en sammenhengende, helhetlig historie.

Historien foregår ute i rommet på en ikke fastsatt tidspunkt i historien. Menneskene som bor på tolv kolonier (planeter) har funnet opp roboter med kunstig intelligens, cyloner. Disse gjør opprør og starter en krig som er avsluttet når første sesong av BG begynner. Vår historie starter derimot ved begynnelsen av den andre krigen. Cylonene har utviklet seg og det finnes 12 modeller som ser ut som mennesker. De har atombombet de tolv koloniene og knappe 50 000 mennesker har overlevd på forskjellige skip. Disse bestemmer seg for å følge i fotsporene til den 13. stammen, den som dro til jorden og som ingen har hørt fra igjen. Ferden gjennom verdensrommet blir farlig. De må stadig bekjempe cyloner som har infiltrert flåten og som virkelig går inn for å utrydde menneskene.

Rollekarakterene er godt beskrevet og har en fin utvikling gjennom serien. De er også spilt med overbevisning og ingen av karakterene ser ut til å være hellige for manusforfatterne. Folk dør over en lav sko, men på en overraskende lite blodig måte (for det meste) med tanke på at dette ikke er en hyggelig serie. Den tar opp de store spørsmålene i samfunnet om klasseforskjeller, rasisme, hevngjerrighet, dødsstraff, egoisme, statskupp og fattigdom. Hverken menneskene eller cylonene blir beskrevet med rosenrøde ord.

Gjennom seriens gang blir historien mer og mer kompleks og i løpet av de siste episodene blir spørsmålene besvart. Alle sammen. Her slipper man å sitte igjen med løse tråder. Dette er et ekstremt solid stykke arbeid, noe seriens 38 prisnominasjoner (17 av disse vunnet) skulle bevise. Jeg vil anbefale alle å se denne serien. Den slår det meste av det andre som går på tv for tiden.

Av og til er skrivefeil litt mer graverende enn andre ganger. Heldigvis ble denne feilen snappet opp før skiltet ble tatt i bruk og feilen korrigert.

Jeg innser at det er lenge til jeg har bursdag ennå, men her om dagen ble jeg gjort oppmerksom på en nettbutikk av en god kollega som solgte mange kule ting jeg gjerne hadde sett at jeg hadde i hus, men som jeg skal vente med å handle til jeg vet at boliglånet kan betales;) Blant disse tingene var et fruktnett:

Dette er jo genialt. I vårt forsøk på å få Michael Johannes til å spise (noe annet enn brød og yoghurt) kjøper vi en del frukt, men siden frukt ser ut til å bli dårlig et par timer etter den er kommet over dørstokken vår, kjøper vi veldig lite i gangen. Gjerne bare to eller toppen tre av hvert slag. Da blir det veldig mange små ubrukelige plastposer som ikke gjør noen nytte for seg på et senere tidspunkt. Dessuten er dette et Fair Trade produkt som alltid er et pluss.

Ellers fant jeg også ut at dette er perfekt for alle de der ute som er merkelige nok til at de synes at hund er det perfekte kjæledyr. De som kjenner meg vet at her i huset kommer det aldri en hund inn, men om det noensinne snør i helvete og jeg skulle finne på å ombestemme meg, skulle jeg hatt en sånn liten sekk.

Alt i alt var det mange, mange ting inne på denne siden jeg kunne tenkt meg. Særlig ønsker jeg meg flere utgaver av “Flip&Tumble”. Det er nemlig det beste handlenettet jeg har prøvd. Hanken er lang nok til at jeg kan bære nettet over skulderen og dermed frigjøre en hånd som kan bære noe annet, låse opp døra eller leie en annen hånd…:)