Min verden av is og roser

…men la oss nå være ærlige: Noen av dyrene er rarere enn andre. Det jeg lurer på er hvorfor jeg ser ut til å tiltrekke meg alle de merkelige. Er det noe ved min person som skulle tilsi at tullingene finner meg? Er det karma eller er jeg bare på feil sted til feil tid? I dag foreksempel, befant jeg meg i pastaavdelingen på en av de større butikkene i Trondheim. Mens jeg står, helt i min egen verden og med øretelefoner med musikk på, bryter plutselig en stemme med skarre-r inn i Marlene Dietrichs mye penere tyske r-er. Mannen nekter å gi seg og vil åpenbart ha kontakt med meg. Jeg skrur av pod-en og lytter høflig til det han har å si. Joda, kunne han fortelle meg. Designet på Sopps spaghettipakker har forandret seg, og nå har plutselig prisen på produktet gått opp. Jeg ja-er og aha-er på riktig sted og prøver å se opptatt ut med å bestemme meg for pastasaus. Tar mannen hintet?

Nei, selvfølgelig ikke. Han knekker i vei på tykkeste bergenser om sommerhonning og om jeg noengang har lurt på hvorfor de gidder å presisere “sommer”. Nei, jeg innrømmer at siden jeg sjelden kjøper norsk honning har det aldri falt meg inn. Alle vet vel dessuten at bier ikke lager honning om vinteren. Stedet vi står har flere uutpakkede esker med varer stående på gulvet som vi derfor må stå foran. Handlevogna hadde jeg plassert bak meg. Andre folk ville også gjerne kjøpe ting fra de samme reolene og begynte å få problemer med å komme seg forbi oss.

Jeg stirrer nok en gang på utvalget med saus som er mye større enn hva vi har i vår lokale butikk og jeg liker følelsen av å kunne velge noe vi ikke spiser altfor ofte. Da begynner mannen å hakke avgårde om økologisk mat, pinnekjøtt, e-stoffer og det faktum at norske matprodusenter forgifter maten de selger oss. Deretter får jeg en lengre lekse om alle de sykdommene jeg og mine barn kommer til å få dersom vi spiser noe så enkelt som kjøttdeig. Jeg begynner på dette punktet å bli litt lei av hele situasjonen.

Misforstå meg nå endelig rett kjære leser, jeg elsker en god konspirasjonsteori, men kanskje ikke på butikken over et berg pappesker. Jeg jobber jo tross alt på et sted som også tiltrekker seg de iblant oss med en litt mer alternativ oppfattelse av verden enn hva vi andre har. Jeg har i løpet av mine år på jobb snakket med mange som forfekter merkelige ideer. Folk kommer til meg på jobb og kan fortelle at de snakker med statuene våre og at de faktisk får svar. Folk kan fortelle meg at Den Onde selv har tatt bolig i en av trestatuene våre for se: “Treet er sprukket. Et sikkert tegn.” Jeg har blitt gjenfortalt kirkehistorien på en helt annen måte enn hvordan vi i løpet av studiet lærte at begivenheter utspant seg og det kommer menn (stort sett) som kan fortelle om Ley-linjer i landskapet, energipunkter og Illuminatis plan for verdensherredømme. Likeledes er konspirasjonsteorien om chem-trails, altså at kondensstripen bak fly er gift myndighetene bruker for å kontrollere befolkningen, en strålende festlig historie å lese om i sofaen. En helt annen ting er det å få søskenbarnet til denne siste teorien presentert over pastasausen i butikken.

Til slutt hadde mannen åpenbart sagt det han følte at han måtte få sagt til meg og jeg fikk endelig nappet til meg en saus som så spisbar ut og trillet hurtig vekk. Hvem vet, kanskje mannen husket på noe han glemte å si meg like før. Spørsmålet for meg er bare dette: Hvorfor treffer jeg så mange raringer. Selv når jeg ikke er på jobb. I sivil går jeg vanligvis med lyd på øret, møter ikke blikket til folk og gjør min greie så effektivt som mulig slik at jeg slipper ut av folkehavet på butikker og lignende steder så raskt jeg kan. Jeg liker jo egentlig ikke fremmede mennesker og søker å unngå pinefulle samtaler over disker. Jeg tror likevel jeg fortsetter min valgte strategi, det går jo tross alt bra for det meste. Kanskje full burka er veien å gå. Tviler på at de blir plaget av merkelige bergensere…