“Kvarme vs. Gelius” eller “stillingsinstruks vs. personlig tolkning”.

Jeg legger merke til at et samlet norsk pressekorps (kanskje med unntak av Vårt Land) er ute etter å lynsje Oslo-biskop Kvarme for tiden. Stridens kjerne er selvfølgelig den noe omstridte vålerengapresten Gelius. Jeg har allerede sett meg lei på dette overfladiske korstoget dominert av trangsynthet og fordommer. Gelius har jo for ikke lenge siden gitt ut en bok om sex i andre bøker, gravlagt et fotballag, forrettet (som prest) gravferd uten å nevne noen av forutsetningene han har som ansatt i sin stilling (en tro, Gud eller frelse), viser en så stor og usunn interesse for fotball at politiet sender klage på hans manglende utførelse av embedet sitt, vært så påtrengende pr-kåt at han uttaler seg til pressen mot pårørendes uttrykte ønske, i tillegg til at han tidligere har vært dommer i missekonkurranser. Nok om den siste som tross alt ikke er viktig i sakens anledning.

Gelius’ forlegger Arve Juritzen har fra sin posisjon i skyttergraven pÃ¥ venstre flanke, uttalt i et intervju med Dagbladet at dersom Gelius blir avskjediget finnes det ikke religionsfrihet i Norge. PÃ¥ den andre siden fÃ¥r Kvarme støtte fra den noe tynnere befolkede skyttergraven til høyre av Human-Etisk forbunds redaktør av “humanist”: Arnfinn Pettersen. For min del har jeg over lang tid sett meg mektig lei pÃ¥ Gelius’ noe private tolkning av eget yrke. Dette har ingenting med religionsfrihet Ã¥ gjøre, men handler om tjenesteforsømmelse. Er man ansatt i en stilling kan man ikke tolke denne dit det mÃ¥tte passe en selv. NÃ¥r jeg er pÃ¥ jobb for Ã¥ snakke om Nidarosdomens historie og arkitektur sÃ¥ snakker jeg ikke i stedet om mine mange hobbyer eller norsk innvandringspolitikk. Om jeg ikke oppfyller kravene i min stillingsinstruks gjør jeg ikke jobben jeg er ansatt for Ã¥ gjøre og da mÃ¥ jeg finne meg en annen arbeidsplass. Det samme gjelder prester i Den norske statskirken. De er ansatte for Ã¥ formidle kirkens tro og lære og dersom noen har problemer med den jobben mÃ¥ de finne seg noe annet Ã¥ gjøre. NÃ¥ er ikke Dnk det mest prinsippfaste og klare kirkesamfunnet her til lands, sÃ¥ nÃ¥r man trÃ¥kker utenfor slike utflytende streker er det pÃ¥ høy tid Ã¥ legge kragen pÃ¥ hyllen. Finner man ikke selv ut at andre arbeidsplasser er veien Ã¥ gÃ¥, er det desverre sjefers tunge plikt Ã¥ ta slike avgjørelser for dem. Det blir man ikke populær av. Særlig nÃ¥r man heter Kvarme og allerede pÃ¥ et tidligere tidspunkt har klart Ã¥ erte pÃ¥ seg deler av den norske journaliststanden og den det ryktes at man skal si opp er en sÃ¥ rund, godmodig og lite prinsippfast prest at selv ikke-troende kan synes at statskirken kan være ok Ã¥ ha av og til.

This entry was posted in Navlen min og resten av verden and tagged , , . Bookmark the permalink.

3 Responses to “Kvarme vs. Gelius” eller “stillingsinstruks vs. personlig tolkning”.

  1. Helene K says:

    Et bra innlegg i debatten.

  2. Sexy Sadie says:

    Han setter seg i offerrollen han der også. Pinlig.

  3. Icerose says:

    Takk, takk. Jeg tror bare ikke at mesteparten av debatten kommer til å lese den:)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>