Min verden av is og roser

Det regnet *litt* her i kveld. Og utenfor balkongen og soveromsvinduet Ã¥penbarte det seg en dobbeltregnbue. Det var relativt pent, men veldig vanskelig Ã¥ ta bilde av…

Jeg finner fortsatt ideen om aktiv dødshjelp forkastlig og vil derfor dele dette:

Aksjon livshjelps underskriftskampanje.

No Second Troy

WHY should I blame her that she filled my days
With misery, or that she would of late
Have taught to ignorant men most violent ways,
Or hurled the little streets upon the great,
Had they but courage equal to desire?
What could have made her peaceful with a mind
That nobleness made simple as a fire,
With beauty like a tightened bow, a kind
That is not natural in an age like this,
Being high and solitary and most stern?
Why, what could she have done being what she is?
Was there another Troy for her to burn?

W.B. Yeats (1865–1939). Responsibilities and Other Poems. (1916)

Da har jeg vært på min første allsang-klassisk konsert. Dvs, jeg sang i koret og hadde ikke noe valg om publikum skulle få synge med eller ikke. Årets store klassiske konsert er Händels Messias. Sikkert ingen tilfeldighet siden Händel jubilerer i år. Det er 250 år siden hans død.

Etter tre øvelser før sommerferien hadde vi fem timers øvelse på lørdag og nye fem timer mandag før vi trådde til med en ekstremt forkortet generalprøve i går ettermiddag. Prøven var forøvrig ikke det eneste som var forkortet. Det var verket også. I sin helhet tar det ca. tre timer å fremføre Messias. Vi skulle synge en versjon på ca. 90 minutter. Og sannelig var det gøy. Første konsert i går gikk for full Dom. 1500 tilhørere. Folk satt nesten på prekestolen. Solistene var bunnsolide, orkesteret besto av Trondheimsolistene så de var naturlig nok strålende og koret (sammensatt kor fra domkirkens kor og et par andre samt deler av Moskvapatriarkatets mannskor) var voldsomt motivert. Da man rullet ut glansnummeret (hallelujasatsen) reiste hele kirken seg. Det er et sjelden syn, iallfall i Norge. Siste tone hadde såvidt rukket å dø ut før applausen runget etter siste sats. Selv Adresseavisen var tilstede og hadde bare lovord å komme med. Dessverre ligger ikke kritikken på nettet.

I dag hadde vi også konsert, men i dag var det mulighet for de av publikum som også ville synge å ta med noter og være med på fem av satsene. Jag var veldig skeptisk på forhånd, men det fungerte faktisk overraskede bra. De fleste så ut til å være korsangere som kom med egne noter. I kveld fikk vi faktisk spontan applaus etter vi var ferdige med Halleluja. Folk setter åpenbart pris på å høre kjente toner. Etter konserten dro vi liksågodt i gang ett ekstranummer. Halleluja selvfølgelig. Det også til applaus. Alt i alt, et strålende korprosjekt som jeg håper å gjenta om ikke for mange år. Og før den tid synger jeg gjerne Judas Maccabaeus av samme komponist en gang til.

I denne artikkelen i Dagbladet får dronningen refs fra Den Internasjonale Raoul Wallenberg-stiftelsen for å ha hyllet Knut Hamsun. Dette er jo en diskusjon som har pågått i flere måneder nå, og jeg er kraftig lei! For å sitere dronningen, det må jo være mulig å ha to tanker i hodet på en gang!

Hamsun er en av Norges fremste forfattere gjennom alle tider på samme måte som Gustav Vigeland var en av de fremste kunstnerne Norge har sett. Hvorfor er det ingen som kritiserer Oslo kommune for å ha et gigantisk minnesmerke stående for denne kunstneren? Hvorfor får får han lov å ha statuer stående i Norges nasjonalhelligdom? Hans kunst kan se ut til å være påvirket av datidens facistiske menneskeideal. Hvorfor er det ingen som kritiserer at Kiplings bøker fortsatt trykkes og leses? Mannen var jo en ravende rasist. Wagnerfamilien? Hva skal man si om dem? Ingen krever at dagens musikere og andre kunstnere som tar narkotika eller banker sine kjærester må boikottes og forhindres fra å noensinne gjøre noe produktivt igjen.

Mannen skrev bøker som er kjent over hele verden, ble gitt Nobelprisen i litteratur og hylles av andre forfattere som Ernest Hemmingway, Isaac Bashevis Singer og Sigurd Hoel. Norges ambivalente forhold til sin store forfatter har heller ikke gått upåaktet hen i utlandet. Flere turister har i sommer spurt meg om hvorfor det er slik. Hvorfor store deler av Norges befolkning vil begrave hans litterære geni. De samtalene utvikler seg alltid til noe interessant og givende for min del.

Nei, la oss fordømme Hamsuns politiske syn og samtidig dra hans litterære brillians fram i lyset. Tenke to tanker på en gang!

Her hjemme ser vi fÃ¥, om noen tv-serier pÃ¥ tv. Vi ser dem gjerne flere Ã¥r etterpÃ¥ og da pÃ¥ dvd. Da vi tidligere i Ã¥r hadde sett det som finnes av Star Trek begynte vi pÃ¥ Battlestar Galactica (BG). Jeg var i begynnelsen veldig skeptisk til serien siden det lille jeg hadde sett pÃ¥ tv virket relativt komplisert. The Guardian hadde sogar gitt serien tittelen “2000-tallets mest intelligente serie”. Da kunne jeg bare ikke motstÃ¥. Serien skulle sees om jeg sÃ¥ skulle kjede meg gjennom 5 sesonger. Jeg har overhodet ikke kjedet meg. Det som virket forvirrende viste seg Ã¥ være seriens store fortrinn, nemlig en sammenhengende, helhetlig historie.

Historien foregår ute i rommet på en ikke fastsatt tidspunkt i historien. Menneskene som bor på tolv kolonier (planeter) har funnet opp roboter med kunstig intelligens, cyloner. Disse gjør opprør og starter en krig som er avsluttet når første sesong av BG begynner. Vår historie starter derimot ved begynnelsen av den andre krigen. Cylonene har utviklet seg og det finnes 12 modeller som ser ut som mennesker. De har atombombet de tolv koloniene og knappe 50 000 mennesker har overlevd på forskjellige skip. Disse bestemmer seg for å følge i fotsporene til den 13. stammen, den som dro til jorden og som ingen har hørt fra igjen. Ferden gjennom verdensrommet blir farlig. De må stadig bekjempe cyloner som har infiltrert flåten og som virkelig går inn for å utrydde menneskene.

Rollekarakterene er godt beskrevet og har en fin utvikling gjennom serien. De er også spilt med overbevisning og ingen av karakterene ser ut til å være hellige for manusforfatterne. Folk dør over en lav sko, men på en overraskende lite blodig måte (for det meste) med tanke på at dette ikke er en hyggelig serie. Den tar opp de store spørsmålene i samfunnet om klasseforskjeller, rasisme, hevngjerrighet, dødsstraff, egoisme, statskupp og fattigdom. Hverken menneskene eller cylonene blir beskrevet med rosenrøde ord.

Gjennom seriens gang blir historien mer og mer kompleks og i løpet av de siste episodene blir spørsmålene besvart. Alle sammen. Her slipper man å sitte igjen med løse tråder. Dette er et ekstremt solid stykke arbeid, noe seriens 38 prisnominasjoner (17 av disse vunnet) skulle bevise. Jeg vil anbefale alle å se denne serien. Den slår det meste av det andre som går på tv for tiden.

Av og til er skrivefeil litt mer graverende enn andre ganger. Heldigvis ble denne feilen snappet opp før skiltet ble tatt i bruk og feilen korrigert.

Jeg innser at det er lenge til jeg har bursdag ennå, men her om dagen ble jeg gjort oppmerksom på en nettbutikk av en god kollega som solgte mange kule ting jeg gjerne hadde sett at jeg hadde i hus, men som jeg skal vente med å handle til jeg vet at boliglånet kan betales;) Blant disse tingene var et fruktnett:

Dette er jo genialt. I vårt forsøk på å få Michael Johannes til å spise (noe annet enn brød og yoghurt) kjøper vi en del frukt, men siden frukt ser ut til å bli dårlig et par timer etter den er kommet over dørstokken vår, kjøper vi veldig lite i gangen. Gjerne bare to eller toppen tre av hvert slag. Da blir det veldig mange små ubrukelige plastposer som ikke gjør noen nytte for seg på et senere tidspunkt. Dessuten er dette et Fair Trade produkt som alltid er et pluss.

Ellers fant jeg også ut at dette er perfekt for alle de der ute som er merkelige nok til at de synes at hund er det perfekte kjæledyr. De som kjenner meg vet at her i huset kommer det aldri en hund inn, men om det noensinne snør i helvete og jeg skulle finne på å ombestemme meg, skulle jeg hatt en sånn liten sekk.

Alt i alt var det mange, mange ting inne pÃ¥ denne siden jeg kunne tenkt meg. Særlig ønsker jeg meg flere utgaver av “Flip&Tumble”. Det er nemlig det beste handlenettet jeg har prøvd. Hanken er lang nok til at jeg kan bære nettet over skulderen og dermed frigjøre en hÃ¥nd som kan bære noe annet, lÃ¥se opp døra eller leie en annen hÃ¥nd…:)

Helt siden jeg hørte om konseptet mikrofinans har jeg synes at dette høres ut som et knakende godt konsept. Derfor har jeg i dag selv blitt en låner. Det er enkelt. Bare se:
- Gå inn på www.kiva.org
- Registrer deg
- Finn noen du har lyst til å låne penger til. Minste sum er 25 dollar eller 160 kroner med dagens kurs.
- LÃ¥n penger til denne personen.

Man låner penger ved å bruke paypal som er en veldig sikker og pålitelig tredjepart som sikrer at pengene ikke blir borte. Når lånet er betalt tilbake kan man plassere disse pengene et annet sted. Man kan selvfølgelig låne til så mange man vil, men minstesummen er som sagt 25 dollar.

Bli med du også da vel!

Nintendo har kommet med det perfekte spill for meg og andre som elsker gåter og puslespill:

Dette er også et spill som ikke passer for barn, ikke på grunn av at det er skummelt eller har voldelig innhold, det er ikke noe Nintendo driver med, men rett og slett fordi man må være gammel nok til å ha utviklet en viss logikk og sans for kritisk tenkning.

Dette er et DS-spill og siden jeg ga Vidundermannen en slik dings til jul for to år siden hadde jeg tilgang til det. Fredag gikk jeg til verket og i fire dager har jeg løst 120 gåter av forskjellige typer og kommet fram til løsningen på det store mysteriet. Riktig gøy har jeg hatt det på veien også.

Visuelt er spillet en fryd for øyet. Sjarmerende tegneseriestil blandet med animerte sekvenser og selv om spillets tittel og logo gir meg en sterk fornemmelse av at skaperne er minst like store beundrere av Tim Burton som jeg er, er det langt fra makabert.

Ytterlig informasjon kan fåes ved å klikke på bildet over.

For litt over et år siden hadde jeg også 15 minutter i rampelyset, nå blir det noen flere. Denne gangen blir det ikke fullt like mange. Denne gangen gjorde vi bare opptak til 12 minutter lyd og bilde.

Fredag fylte Håkon Bleken 80 år (gratulerer med dagen) og i den anledning ble Oratoriekoret og symfoniorkesteret bedt om å delta med de musikalske bitene til et dokumentarprogram til kunstnerens ære i fjor høst. Som forespurt, så gjorde vi. Størsteparten av koret har sunget dette for bare åtte år siden, så det ble bestemt at disse få bitene skulle synges utenat. Selv om det bare skulle utgjøre 12 minutter ferdig produkt, tok det ti timer med opptak for å få alt som det skulle være. Først opptak med bare lyd, deretter ble alle mikrofonene ryddet bort og vi gjorde alt på nytt med kamera.

I anledning opptakene var alle stolene i hele kirka ryddet bort, kortribunen i vest flyttet til tårnfoten, begge tverrskipene opplyst med kjempestore heliumballonger med lys, en kran med en lyspære på nette 100 000 watt lyste opp rosevinduet fra utsiden (sa noen energieffektivt?) og selve orkesteret var plassert nederst i et mørklagt kor (altså den øverste delen av kirka for de om ikke er kjent med begrepene). Jeg har sett ett stillbilde fra opptakene, og det ser utrolig kult ut. Jeg gleder meg til å se resultatet. Flere nærbilder ble tatt av iallfall de av oss som sto på første rad og det er en prøvelse å se naturlig og uanfektet ut når kameraet sveiper forbi brillekanten med en klaring på maks ti centimeter og du ikke lengre ser den personen du har fått beskjed om ikke å la øynene vike fra.

Tidspunktet for å se herligheten er:
NRK2 torsdag 15. januar kl 20.25

Da vet alle hvor jeg er Ã¥ finne torsdag kveld – i sofaen, og det oppfordrer jeg alle andre til Ã¥ være ogsÃ¥;) Selvfølgelig primært for Ã¥ lære interessante ting om en av Norges største kunstnere…

Les forøvrig mer om programmet her!